Hørt ved middagsbordet

Fransk bestemor: Dere vil ikke tro det. Jeg har fått meg en elsker!

Norsk jente: *Setter appelsinjuicen i halsen* *hoster*

Fransk mor: Hva?! Det hadde jeg aldri trodd. Hvor da?

Fransk bestemor: Å, nei det husker jeg ikke helt. Det var her i traktene.

Fransk mor: Har du betalt da?

Norsk jente: ?

Fransk bestemor: Jada, for lenge siden. Men er dere ikke stolte? Jeg kjørte i 57 km/t i en 50-sone. Jeg er jo ikke akkurat kjent for å råkjøre.

Norsk jente tenker seg om. Amende og amant er ikke samme ord, nei.

Norsk jente: Åh, du har fått en bot? *Puster lettet ut, glad for at hun vet å holde kjeft av og til*

Statistikk+ordbok=glede!

Jeg har fått meg en ny yndlingsaktivitet. Den er skikkelig nerdete, altså. Jeg vet nesten ikke om jeg tør å fortelle om den. Men, greit. Du skal få høre.

For en tid tilbake skrev Virtuelle Live om mangelen på gode, gratis ordbøker på nettet. Personlig har jeg funnet min favoritt som aldri svikter. Selvsagt er den i regi av UiO og et av deres forskningsprosjekt.

Uansett. Jeg er en trofast bruker av kunnskapsoasen, og jeg sjekker ord nærmest hver eneste dag, enten det er fremmedord eller rettskrivning jeg lurer på. Nå har jeg imidlertid funnet statistikkfunksjonen på siden, hvor de registrerer hvilke ord det søkes mest på.

Ikke overraskende topper “dessverre” listen, tett etterfulgt av “interessant” og “desverre”. Dette var helt som forventet. Lenger ned på listen finner man snodig nok ord som “se”, “hei” og “jeg” – ganske hyppig frekventert.

Det som likevel er mest interessant, er dagens ord. I går søkte for eksempel 98 mennesker opp ordet “oligark”. Og det er her min nye yndlingsaktivitet viser sitt sanne ansikt. Hvorfor i alle dager søkte nærmere hundre mennesker opp et såpass sjelden ord på samme dag?

Google gir oss svaret, og jeg får vite at en eller annen milliardær har kalt Kjell Inge Røkke for en oligark. Selvsagt! Alle brikkene faller på plass og jeg kjenner en følelse av tilfredshet. Det hele er logisk og gledelig – folk slår opp ord de ikke forstår når de leser avisen. Hurra for folkeintelligensen!

Så kan vi jo heller sammen lure på hvorfor 18 mennesker har valgt å slå opp “serviett”. Aaah. Statistikk+ordbok gir en slager uten sidestykke.

Oui? Si? Yes? Non.

Flybussen er et fint prosjekt for en nyankommet jypling i Barcelona. Den var ikke noe vanskelig aa finne, og jeg hadde masse smaapenger, saa sjaafören skulle vise seg aa bli overlykkelig. Det var jeg som var problemet. For jeg har jo aldri vaert i Spania. Jeg har aldri sagt et eneste ord hverken paa spansk eller katalansk. Jeg har holdt meg til fransk og engelsk og levd lykkelig inntil denne dag.

Resultatet ble derfor en stum bokorm som smilende rakte ut haanden med penger samtidig som hjernen min kvernet frem og tilbake – jeg skulle saa gjerne visst om denne aeropuertosbussen gikk til Catalonia-plassen!

Men kanskje var det like greit at jeg holdt kjeft. Hadde jeg aapnet munnen, hadde det utvilsomt kommet ut en fin blanding av engelsk og fransk med noen spanske endelser paaslengt her og der. “Vous alleros a plaça Calalunya?” Jeg er spraakforvirret og pardon og oui sitter lösere er en soldats sverd i krigstid. Jeg kjenner meg endelig som er riktig nordmann paa tur.

Virkelig?

Går det an å høste storm? Jeg har vanskelig for å se det for meg. Finnes det virkelig et slikt uttrykk på norsk? Det er jo en kjent sak at folk flest (merk: også bokormer, selv om de muligens er noe mer bevisste) har en lei tendens til å blande sammen ulike uttrykk – noen ganger går det opp lyspærer både her og der. Noe man i grunnen burde sette flere spørsmålstegn ved. For ikke å snakke om alle bjørnetjenestene vi har lært oss å sette sånn pris på.

Men kanskje er det bare jeg som ikke har hørt om disse stormene som man angivelig kan høste. Kanskje er det en helt legitim aktivitet? Da kjenner jeg at jeg blir litt skuffet, for jeg synes ikke det er noe godt bilde.

Opptur

- Hvor har du lært engelsk, du da? sier damen i belgisk vaffel-kiosken.

- På skolen. Der lærte jeg fransk også, svarer bokorm.

- Åh, så du er ikke fransk?

Jeg skal ikke skryte på meg å ha holdt noen lang tale på fransk før damen så feilaktig bedømte min nasjonalitet. Men jeg hadde da rukket å lire av meg noen fraser i godt tempo og tydeligvis uten de altfor store feilene. Jeg smile til henne og tenkte at hun var det beste mennesket jeg hadde møtt på lenge.

Kanskje sa hun det bare for å selge meg en belgisk vaffel. Men vi hadde jo allerede betalt og praktisk talt siklet etter å sette tennene i de nyvarmede godbitene, så oddsen for at vi skulle ombestemme oss var likevel ikke til stede. Derfor velger jeg å tro at det var helt oppriktig og meget seriøst ment. Jeg tar det til meg og soler meg i glansen. Og skryter gladelig av det til alle mine trofaste lesere. I alle fall frem til neste grammatikkprøve.

Jolly good

Det hender meg med jevne mellomrom at jeg får sånn gruelig lyst til å se Pride and Prejudice på dataen min. Jeg synker inn i min egen, lille verden og koser meg med attenhundretallets England. Det begynner som regel med at jeg bare skal se én episode av serien, også ser jeg hele. Deretter ser jeg den nye filmen. Og da har man tross alt tilbrakt en del timer foran skjermen med Miss Elisabeth Bennet. Dette hendte meg selvsagt denne uken, rett før eksamen.

Greien er at dette er all engelsken jeg har hørt i det siste (utenom MASH, men det teller ikke, for den kan jeg utenatt). Det resulterer i at når jeg endelig må snakke engelsk, popper det ut fraser som “Do you want to dine with us tonight?” eller “I will be in my bed chamber if you need me”. Flaut, flaut! Men som regel også ganske så morsomt.

Nisjespråk

Jeg har funnet ut at jeg føler meg nok så heldig. Fordi jeg kan snakke et språk som bare omkring 4,5 millioner mennesker i verden snakker. Det er ingenting det. Det er like mange mennesker som får visum til New Zealand hvert år. Og tenk så stilig norsk er, da. Man har et språk som er påvirket av både norrønt, dansk, latin, fransk, gresk og engelsk. Sistnevnte er visst blitt en fiende de siste årene. En trussel for språket, som Sylfesten sier.

Det som fascinerer meg mest, er i grunnen det faktum at man aldri får samme kompetanse i et annet språk som i sitt morsmål. Jeg vil aldri helt forstå alle smånyansene på engelsk og fransk. Jeg vil alltid ha et lite problem med å skille mellom ulike språkregistre. Derfor liker jeg at jeg kan noe som ikke så mange kan. Jeg er eksklusiv – sammen med 4,5 millioner andre mennesker. Jeg liker å være eksklusiv, og jeg tror nok at jeg hadde vært litt skuffet dersom jeg hadde vært brite eller amerikaner. Da hadde jeg følt meg innmari ordinær. Litt grå, til og med. Jeg ingen stor nasjonalist. Men jeg heier på norsken. Husk på at det finnes folk over hele verden som studerer norsk. Til og med i Burma, har jeg hørt.

Uten at det skulle ha så innmari mye å si for eksklusiviteten vår.

Oui

Nå tør jeg skryte på meg at jeg kommet så langt at jeg ikke lenger trenger å bruke mitt store vokabular av “oui”er. Men det hender. Særlig om morgenen. Altså. Jeg har utviklet et stor vokabular av oui til bruk i de sammenhengene hvor det er vanskelig å uttrykke seg. Sånn for ikke å høres ut som jeg sier det samme hver gang. Her er oversikten.

Den vanlige ouien – Oui. Betyr kort og greit “Ja.”

Den ekstatiske ouien – Ouiiii! (svært lyst toneleie) Betyr: “Ja, det vil jeg gjerne!”

Den spørrende ouien – Ehoui? (går opp på slutten) Betyr: “Sier du det? Det visste jeg ikke.”

Den bekreftende ouien – Oui… (med dypere stemme) Betyr: “Ja, det er riktig.”

Den likegyldige ouien – Ahoui. (går ned på slutten) Betyr: “Ja, greit for meg, altså.”

Den veldig enige, litt ekstatiske, men jordnære ouien – Ouuuui. (hviskes) Betyr: “Åh, ja, det høres hyggelig ut. La oss gjøre det.”

Den tvilende ouien – Mmmoui? (lys stemme, går ned på slutten) Betyr: “Kanskje?”

Den bestemte ouien – OUI! Betyr: “Ja, det gjør vi!”

Også har vi selvsagt den franske ouien – Baoui! (går opp på slutten) Betyr: Det samme som den danske “Jammen…”

Flere franske forkortelser

QI – er dette kanskje folkeintelligensen?

SDIA –  fæl sykdom uansett hvordan man ser på det.

EU – ironsik nok den franske forkortelsen for USA. Har brent meg på det et par ganger i TV-magasinet. Den europeiske unionen forkortes selvsagt med UE.

FN – det høyreekstremistiske partiet i Frankrike.

SRAS – nok en syk sykdom.

ONUESC – joda, UNESCO. Nesten som et lite puslespill, gitt.

PNB – greit nok at de har en stor nasjonal gjeld, men da hjelper det virkelig ikke å snu nasjonalproduktet på hodet …

UCJG – YMCA. Sånn bare for ordens skyld!

At det var?

Bokorm: Skal vi se Love Actually?

Hélène: Åh, ja! Med Hugh Grant!

Bokorm: Og Colin Firth (Kålin Førth). Ikke glem ham.

Fabienne: Hvem?

Hélène: Colin Firt (Kålin Firrrt, med trykk på i’en).

Fabienne: Å, han ja.

Joda, franskmenn snakker engelsk. De bare forstår det ikke når man snakker tilbake. Man kan bruke evigheter på å forklare et engelsk ord uten å komme noen vei, men slenger man på litt fransk aksent, så er det gjort. Og jeg tar meg selv i å gjøre det automatisk nå. ‘arry Pottér er for eksempel blitt en slager.

Og da er det ikke lenger like flaut å tenke på den ganger jeg bestilte ‘amburgér på en bistro i Paris. For man snakker sånn i Frankrike, selv om det høres veldig ut som på film. Og så tenker man at man kanskje ikke burde le så innmari høyt av amerikanerne som takker damen i luken på turistkontoret med “Mercy baukau” (ja, det er faktisk helt sant). Men vi gjør det likevel, så ofte vi bare kan.

Futurum: Don’t try this at home!

Jeg kjører på med enda en språkpost, sånn for min egen fornøyelse. Altså. I dag var jeg svært så fornøyd med meg selv da jeg hadde klart å spørre begge de jeg deler leilighet med, på fransk, om det var greit at jeg fikk urbloggeren på besøk fire dager i desember. De sa selvfølgelig at det ikke var noe problem, det er ikke det. Det var futurumen som var bøygen.

Vi er altfor godt vendt på norsk med futurum. Vi har det nesten ikke. Mesteparten av tiden bruker man presens til å uttrykke fremtid med. Eller man kan bruke skal/vil. På fransk kan man i noen få sammenhenger bruke presens. Men stort sett bruker man en egen futurumsform som bøyes i kjønn og tall. Dessuten har man noe som heter fortidsfuturum. På norsk ville man si: “Når du er ferdig med boken, gir du den til meg.” På fransk bruker man da fortidsfuturum for å uttrykke “når du er ferdig”. Så bruker man vanlig futurum i leddsetningen “gir du den til meg”. Er det rart jeg var stolt?

Futurum er altså ikke for pyser, og som overskriften tilsier er det ikke noe å leke med i garasjen. Man må nemlig være svært så forsiktig når man håndterer futurum. Det er dessverre intet godt alternativ for meg å boikotte det på nåværende tidspunkt. Ellers hadde jeg selvsagt gjort det uten å blunke.

Bak-frem

- Du, hva er OTAN for noe?

- Prøv det baklengs!

- NATO?

- Jess. Funker alltid!

Dette kunne vært en hvilken som helst fransk forkortelse. Alle sammen har den egenskapen at de er omvendt. Men det hele har en meget rasjonell forklaring. På fransk setter man de fleste adjektiv etter substantivet som i “en bil ny, fransk”. Det internasjonale fonetiske alfabetet heter altså ikke IPA, men API. Og IRA blir til RIA. Noen ganger er det som om noen har trukket lodd om rekkefølgen til bokstavene. Slik blir OECD til OCDE. Da skulle det ikke være så vanskelig å gjette seg til hva EU er på fransk?

Miljøordbok

Det er ikke alltid lett å finne det man leter etter i butikkene. I dag var jeg på jakt etter fløte, og bare det å finne området for flytende melkeprodukt i en tjue meter lang hylle, er en liten utfordring. Crème, tenkte jeg. Er ikke det fløte da? Men de har jo både på flaske, glass og pose! Jeg innså nederlaget og lusket forsiktig lommeordboken opp. Og med ryggen til resten av butikken (det så sikkert ut som om jeg stjal noe), slo jeg opp ordet crème. Jeg fant følgende.

Crème: Fløte, krem, pomade, suppe, likør.

Ja, da var vi vel strengt tatt like langt. Det er helt greit for meg at franskene er sykelig opphengt i miljø og økologiske produkter, men når de begynner å resirkulere ord også, da er det jammen gått for langt. Det blir spennende å se om det blir noe av fløtesausen min i dag, eller om jeg må nøye meg med krem, pomade (æsj), suppe eller kan feire med likør.