- Vi begynte å tro at du ikke skulle dukke opp. Kranmannen så oppgitt på meg. Båten skulle settes på vannet igjen etter tre dagers arbeid.
- Vel, her er jeg, svarte jeg nervøst og så på klokken. Den var kvart på fem. Avtalen var klokken fem. Jeg kikket ned på klokken igjen og ristet litt på armen som for å forsikre meg om at jeg hadde sett riktig.
- Hva er telefonnummeret ditt? svarte kranmannen bryskt.
- Eh …
Han hadde altså prøvd å ringe meg. Kvart på fem. Da må jeg nesten spørre: Når ble det å møte for tidlig til en avtale plutselig ikke bra nok? Hvor har jeg misforstått? Jeg vet at vi ikke snakker samme språk, disse garvede sjøfolkene og jeg. Men jeg prøver da virkelig!
Neste gang får jeg bare ta med meg en bok og møte opp i god tid. Ikke planer om at jeg skal ventes på igjen. Jeg bare lurer på om to timer før er passende margin. Ellers er det jo soveplass i båten. Bare synd jeg blir så sjøsyk når båten ligger til kai …
