Bibliotekskort

Damen i skranken var svært hyggelig. Hun snakket en sånn type fransk som jeg virkelig har sansen for – presist, korrekt og bestemt. Hun smilte da hun gav med bibliotekskortet og spurte om jeg hadde vært der før. Jeg sa nei. Så begynte hun å forklare.

- Det er ikke så stort, sa hun, men du finner det du trenger.

- Mhm, sa jeg.

- Altså. Der borte er barneavdelingen. Hun pekte.

- Åja, sa jeg.

- Ungdomsbøkene er på galleriet, og tegneseriene finner du her i første etasje, ja,  sammen med voksenbøkene. Vi har også et magasin. Der finner du nok flere norske bøker dersom du skulle ønske å lese dem på fransk. Det er jo litt gøy!

Jeg smilte, takket og gikk min vei mens jeg tenkte på hvor bortkastet mitt litteraturstudium har vært – i alle fall utseendemessig.  Men så jeg ikke nokså oppegående ut der jeg stod, med briller og krøllete hår? Hadde hun ikke også fått fødselsdatoen min?

Jeg kunne ikke annet enn å trekke på skuldrene og vandre av gårde med mine nylånte mursteiner om impresjonismen i Normandie.

Vi leker ikke streik

I går gikk 2 millioner mennesker ut i generalstreik i Frankrike. For hva? For alt. Arbeidstid, lønn, pensjon, you name it. Alle fagforeningene var samlet til et fargerikt fellesskap som fikk selv 17. mai i Bergen til å falme. Vi snakker flagg, lastebil med stereoanlegg, løpesedler og menn med megafon. For ikke å snakke om 21 000 sinte arbeidstakere i tog. Brannmenn, lærere, fabrikkarbeidere, kraftselskapet, tv, radio, postkontor, byråkrater, helsearbeidere – og hele halve kollektivtransportbransjen. Selvsagt var det kaos.

Jeg kom fra forelesning i litteratur og havnet midt i herligheten. Vi hadde akkurat analysert et antifascistisk teaterstykke som tar opp problematikken rundt massesuggesjon.  Jeg lo litt for meg selv mens jeg forsiktig dro opp mobiltelefonen for å forevige øyeblikket og følte meg akkurat som den intellektuelle, akademiserte nerden jeg er.

Post de cologne

Det er så undervurdert å få et parfymert brev i posten.

Hele postkassen luktet, soverommet luktet. Jeg tror til og med jeg luktet av den nye parfymen til Bonus, som han så beleilig hadde overøst brevet sitt med. Jeg lo. For første gang denne dagen lo jeg. Så tårene trillet. Det var en regntung dag på så mange ulike måter som hadde fått sitt definitive vendepunkt. Parfymert brev med tegninger og hjemmebrent cd med månedens sanger. Jeg smilte mens jeg tok på meg gummistøvlene. Bonus levde virkelig opp til sitt navn.

Frøken Detektiv på smulesporet

Det foregår noe rart hos bakeren over gaten. Tidligere var dette et helt vanlig bakeri med ganske så tørre, kjedelige loffebrød. Det var stort sett aldri kunder der. Naturlig nok, siden brødet var tørt.

Men nå. Nå er der kunder nesten hele dagen. Og natten. For ja, bakeriet er blitt døgnåpent. I alle fall i helgene. Bare to timer på døgnet stenger det, og det er i lunsjen. I lunsjen! Du aner uglene du også, ikke sant? Et bakeri som har stengt i lunsjen er det definitivt noe muffens med. Hvor kommer pengene fra? Og hva er det som gjør at brødene plutselig er blitt så attraktive? Jeg har prøvd dem – de har ikke forandret seg.

Jeg tror det er på tide at jeg finner frem forstørrelsesglasset og snoker avgårde.  Jeg ser for meg så mye – selvsagt det gode gamle hvite pulveret. Kanskje er det snakk om rosinsmugling? Eller selges de tørre baguettene som slagvåpen? Det forklarer de odde åpningstidene – våpen selger nok best i ly av nattemørket.

Kjenner jeg deg rett, venter du i spenning på fortsettelsen. Og jeg kommer tilbake med mer.  Hvilken klipphängare!

Er du kjedelig eller gøyal?

Ta testen og finn ut!

Joda, jeg tok testen, jeg. Den var tross alt på fransk, så det var en fin øvelse.  Selvsagt ble jeg stemplet kjedelig allerede halvveis ut i testen. Hva annet kan man vente av slikt ukebladsfyll? Greit nok.

Det jeg imidlertid ikke finner meg i, er at jeg i følge spørsmål 7 skal få minuspoeng fordi jeg ikke liker å la oppvasken stå. Hva i alle dager har det med saken å gjøre? Jeg må da få lov til å ta min egen oppvask uten at det skal gjøre meg noe mer kjedelig. Jeg skal si deg hva som er kjedelig, jeg. Det er å ta andres oppvask fordi en eller annen idiot lar det gro mugg i wokpannen!

Det er ikke noe ufravikelig prinsipp jeg har funnet opp for å gjøre dagen ekstra kjedelig og grå, det er bare et faktum at oppvasken må tas, så hvorfor ikke gjøre det med én gang?

Men kanskje mener disse haute couture-damebladene at moderne kvinner rett og slett ikke skal gjøre slikt? Er du ung og trendy? La oppvasken stå – kjøp heller nytt! Jeg knurrer og planeten blør. Stakkars.

Katsjing!

Euroen er under 9 kroner! For å være helt nøyaktig: 8,9975. Og det er en nedgang fra i går. Ikke det at det har noe å si for deg. Dere murmeldyr i Norge lar det nok passere med et skuldertrekk.  Dere som kan skumlese prislappen med et halvt øye mens dere dynger på med kaviar i handlekurven. For dere er en melk en melk og en krone en krone.

Her på kontinentet er imidlertid ting annerledes. Her avhenger middagstilbudet av kronekursen. “Er den i 9,83 i dag, sier du? Ja, da er det vel ingen vei utenom nuddelsuppen!”

Den norske eksportnæringen har gnidd seg i hendene lenge nok på min bekostning. Jeg sier no more, Al Gore! Tidene endrer seg, og dette er bare starten på en eventyrlig vår med lavkostnadsoverføringer fra Postbanken og kjøpefest på Monoprix. Hadde jeg likt østers, skulle jeg kjøpt det.  For – har dere hørt det? Euroen er under 9!

Haiku

Fest hos naboen. Bordtennis.

Jeg har eksamen i morgen.

Tynn vegg.

Hmfr.

Hey, you!

- Hey, du ser bra ut, ropte mannen over gaten. Han opplyste at han mer enn gjerne ville gå ut med meg og skrek navnet sitt så høyt han bare kunne så jeg skulle huske å ringe ham. Jeg så ikke opp.

Jeg jogget. I den nye tightsen min. Og jeg følte meg alt annet enn attraktiv for øyeblikket, med røde flekker i ansiktet og en god svette opparbeidet. “Er det mulig?” tenkte jeg mens jeg peste videre. Jeg vet jo at jeg ser helt crap ut når jeg løper. Jeg hører ikke til gruppen liten, spretten og svetteløs. Og da faller komplimentet strengt tatt litt igjennom.

Nei, gi meg heller et kompliment når jeg faktisk ser fin ut. Når jeg har på meg yndlingskjolen, de nye skoene, har ordnet håret mitt ekstra eller vasket dongeribuksen så den sitter pent igjen. Da skal jeg love deg at jeg blir glad.  Det er da det betyr noe – forandrer dagen fra dårlig til topp. For det skal mye mindre til enn et frieri på åpen gate (selv om franskmennene ser ut til å ha lav terskel for plystring og roping i all offentlighet).

Så når jeg kommer tilbake til moderlandet, etter tre måneder med tights i garderoben, kan du gjerne si: “Neh, har du jogget mye i det siste, eller? Du ser så flott ut!”

Selv om det ikke skulle være sant.

Bruksområde ikke definert

Jeg kjøper ny tights til å jogge i.  Sånn glatt, rar, trang greie med glidelås nederst, snøring i livet og nøkkellomme bak.

Jeg prøver den på foran speilet hjemme for å overbevise  meg selv om at den jo ikke er så trang. Ti minutter senere sitter jeg i sofaen med tightsen på og kakefatet i fanget – ren sjokolade og hermetiske pærer i butterdeig. Høres ut som meg, ja!

Motbakke

Jeg er i Frankrike, lever livet, spiser godt og har sol hver dag. Jeg har ikke lov til ikke å være fornøyd.

Likevel. Jeg vet ikke hva som utløser det. Det kan være et lite ord, en artikkel som er feil eller bare et verb som ikke vil bøye seg skikkelig. Plutselig føler jeg meg dårlig igjen. Selvtilliten som jeg hadde bygget opp gjennom intensiv lesing de siste dagene er borte på et øyeblikk. Jeg ser på meg selv i speilet og himler med øynene. Jeg har bare lyst til å låse meg inne på rommet mitt og synke ned i min egen elendighet. Se en engelsk film og le og forstå.

Jeg er lei av å snakke fransk, tenke fransk, høre fransk hvorhen jeg går. Jeg spyr av kondisjonalis. Dersom noen starter en krig over eksistensretten til kondisjonalis på fransk, verver jeg meg på dagen. “Skulle ha gått”, du liksom!

Motløsheten varer aldri lenge. Den er så lite konstruktiv. Men av og til. Av og til skulle jeg ønske jeg kunne knipse.

Kongekake

- Æsj, det er jo vaktmesteren! Han er ekkel, og han var i kaken min!

Hélène så furten ut. Her hadde hun kjøpt inn helligtrekongerkake. Hun hadde kjøpt den med Harry Potter-figurer i og vi hadde benket oss med filmen og en god porsjon hver. Også presterte hun å få vaktmesteren med det langte, skitne håret. Det er tradisjon å ha kake med figur i på helligtrekongersdag i Frankrike. De siste årene er tradisjonen utvidet til å gjelde hele januar. Den som får figuren blir konge eller dronning for en dag og kan velge seg en medregent.

- Jeg tror jeg hadde foretrukket Voldemort, altså! hørte jeg henne mumle fra kjøkkenet fem minutter senere.

Så ringte hun moren. Som mente det var straffen man måtte ta for så grådig å kjøpe en hel kake til bare to personer. Og det hadde hun vel i grunnen rett i. Selv om jeg lurer på om det ikke er straff nok i seg selv å spise gjenoppvarmet butterdeig med mandelmasse fem dager på rad.

Knæsjt

Hva kan vel ikke et bilde si med tusen ord? Når man ser leiligheten fra denne vinkelen, ser den nesten litt retro-kul ut.  Heldigvis.

Mygg

Jeg hører lyden, den svake surringen som nærmer seg og sirkler over hodet mitt. Den har fått ferten av karbondioksid. “Jeg må lære meg å sove uten å puste ut,” tenker jeg i det jeg åpner det ene øyet forsiktig. Det er ikke mulig å se noe i halvmørket, men surringen er der fortsatt. “Dø, lille skadedyr!” roper jeg i det jeg trykker ned knappen på sprayboksen.

Jeg har noe utestående med mygg. Du kan gjerne kalle det en personlig vendetta når jeg om kvelden lister meg rundt på soverommet for å spraye ned hele artsfamilier, men det er altså blitt slik. Jeg sover med king size myggspray-flasken min i hånden om natten. Derfor gledet jeg meg  stort til at det skulle stryke med en hel koloni når frosten kom. Det er mulig jeg faktisk i opphisselse har drømt om dette flere netter i høst.

Frosten kom. Den gikk. Det gjorde ikke myggene. Gode, gamle Wikki kan fortelle meg at 1) det finnes vintermygg og 2) vanlige mygg kan overleve som egg. Da var i alle fall det mysteriet løst. Take your pick! Vil du ha levende psykomygg i vinterkåpe og sherroxer på døren eller egg i hodeputen din?

Merker at de syv gigantiske myggstikkene på høyrearmen gjør meg mer engasjert enn jeg strengt tatt burde være. Men slik er objektivitetens verden.

Myggen blir menneskets bane, believe you me!